jeg vil bare synge...

Det er faktisk ingenting som gjør meg så lykkelig som det å synge. Det er når jeg synger for andre at jeg kjenner meg hel, at jeg kjenner at det er en mening med det jeg gjør. Det er liksom bare sånn at det å synge, det er det jeg skal gjøre. punktum. Jeg er så skremmende dedikert til det, det er det jeg vil satse på, det er det jeg er her på jorda for. Jeg vil synge om Jesus til den siste dagen min her på jorda. Jeg vil gi ham noe tilbake helhjerta, en kjærlighetserklæring til ham som fortjener all ære.

Det er litt skummelt å si det, men noen ganger må en bare stole på det en kjenner i sitt hjerte er riktig. Hvis ikke en tør å gjøre det, risikerer en å aldri bli så lykkelig som det var meningen fra Guds side at en skulle bli. Det er så utrolig viktig og drømme og være åpen for alle de mulighetene Gud har lagt åpne for oss. Om det ikke går som planlagt, so what? da har man ihvertfall turt å tro nok på seg selv til å ta en sjanse uavhengig av hvor urealistisk "alle andre" synes det skulle være. Da har man turt å følge sitt hjerte. Jeg har rett og slett ikke råd til å høre på hva alle andre mener om at jeg skal holde på i musikkbransjen, jeg har ikke råd til og ikke tørre å hoppe ut i det. I have to dare to jump.